Fra idé til lansering. Slik bygger HMOOD digitale løsninger.
Bak en ferdig nettside eller digital løsning ligger det langt mer enn design og kode. Her får du et innblikk i hvordan jeg arbeider med planlegging, design, utvikling, testing og ansvarlig bruk av kunstig intelligens i HMOOD.
Når man besøker en nettside, er det gjerne det visuelle man legger merke til først. Farger, bilder, animasjoner og hvordan innholdet er satt sammen.
Det man ikke ser, er alle vurderingene, endringene og timene med arbeid som ligger bak.
Jeg synes noe av det mest interessante med å utvikle digitale løsninger er nettopp denne prosessen. Å starte med en idé, utforske forskjellige muligheter og gradvis bygge noe som både ser bra ut og fungerer slik det skal.
I HMOOD deler jeg vanligvis et prosjekt inn i fire hovedfaser: kartlegging, design, utvikling og lansering. Fasene gir arbeidet struktur, men det betyr ikke at alt foregår i en rett linje. Noen ganger oppdager man under utviklingen at et design bør justeres. Andre ganger viser testing at en funksjon kan løses på en bedre måte.
Og det er helt naturlig.
Fra idé til ferdig nettside
Mål, brukere og behov kartlegges, og strukturen tegnes opp før noe blir designet.
Strukturen får en visuell retning: typografi, farger, bilder, knapper og layout.
Designet blir et fungerende grensesnitt, bygget av deler som skal fungere sammen på alle skjermstørrelser.
Funksjonalitet, ytelse, mobiltilpasning og tilgjengelighet kontrolleres før løsningen publiseres.
01. Kartlegging – å forstå før man bygger
Et prosjekt starter med å forstå hva som faktisk skal lages, og hvorfor.
Hva ønsker virksomheten å oppnå? Hvem skal bruke løsningen? Hvilke problemer skal den løse?
Dette kan virke som enkle spørsmål, men svarene har stor betydning for hvordan prosjektet utvikler seg.
En nettside som først og fremst skal presentere tjenester og gjøre det enkelt å ta kontakt, har andre behov enn en kundeportal hvor brukere skal logge inn og administrere informasjon.
Derfor handler kartleggingsfasen ikke bare om å samle ønsker og ideer, men også om å vurdere hva som er hensiktsmessig å bygge.
Målet er å etablere et tydelig grunnlag før arbeidet med design og utvikling begynner.
02. Design – fra idé til visuell retning
Når målene og behovene er kartlagt, begynner den visuelle utformingen.
Her arbeider jeg med struktur, typografi, farger, layout og brukeropplevelse. Jeg liker å utforske forskjellige uttrykk, og særlig hvordan animasjoner og interaktive elementer kan gjøre en nettside mer interessant.
Samtidig må designet ha en funksjon.
En animasjon kan se imponerende ut, men dersom den gjør nettsiden vanskeligere å bruke eller påvirker ytelsen negativt, er det ikke nødvendigvis et godt valg.
I denne fasen bruker jeg også kunstig intelligens som et hjelpemiddel. Modeller som Sol, Astra og Opus kan bidra med ideer, alternative designforslag og tekniske perspektiver.
Det gir mulighet til å utforske flere retninger på kortere tid.
Men et forslag fra en KI-modell er fortsatt bare et forslag. Jeg vurderer om det passer prosjektet, hvordan det fungerer på forskjellige skjermstørrelser, og om det faktisk forbedrer brukeropplevelsen.
Det endelige designet skal ikke bare være visuelt tiltalende. Det skal også være gjennomtenkt og mulig å bruke.
03. Utvikling – når designet blir funksjonelt
Når designretningen er godkjent, begynner arbeidet med å gjøre den til en fungerende løsning.
Det innebærer å bygge grensesnittet, implementere funksjoner og sørge for at de forskjellige delene fungerer sammen.
Avhengig av prosjektet kan dette være alt fra en relativt enkel nettside til mer omfattende programvare med flere funksjoner og tekniske systemer.
Også her kan KI være nyttig.
Jeg bruker blant annet KI-modeller til programmeringshjelp, tekniske forslag og feilsøking. Det kan gjøre det enklere å undersøke alternative løsninger og identifisere problemer.
Men KI-generert kode er ikke automatisk god kode.
Et forslag kan fungere i ett scenario, men skape problemer i et annet. Det kan inneholde unødvendig kompleksitet, være vanskelig å vedlikeholde eller overse viktige detaljer.
Derfor må koden gjennomgås, tilpasses og testes.
For meg handler utvikling ikke bare om å få noe til å fungere. Det handler også om å forstå hvordan det fungerer, og hvordan løsningen kan vedlikeholdes og videreutvikles.
Testing og feilretting – arbeidet som ofte ikke synes
Dette er kanskje den delen av utviklingsprosessen jeg synes det er viktigst å være åpen om.
En løsning kan se ferdig ut lenge før den faktisk er klar til bruk.
Det er ikke uvanlig at jeg bruker betydelig tid på å undersøke små detaljer, justere animasjoner, rette feil og teste forskjellige måter en funksjon kan oppføre seg på.
Hvordan fungerer nettsiden på en mobiltelefon? Hva skjer hvis en bruker trykker flere ganger på samme knapp? Fungerer navigasjonen med tastatur? Hva skjer dersom en forespørsel feiler?
Slike spørsmål er viktige.
Testing handler heller ikke bare om å oppdage feil. Det handler om å undersøke om løsningen faktisk gir den brukeropplevelsen den er ment å gi.
Derfor tester og forbedrer jeg underveis i utviklingen, ikke bare helt til slutt.
En endring kan også påvirke andre deler av systemet. Når noe rettes eller forbedres, må man derfor kontrollere at andre funksjoner fortsatt virker som forventet.
Dette arbeidet tar tid, men er en viktig del av kvalitetssikringen.
Hvordan jeg bruker KI uten å dele kundeinformasjon
Kunstig intelligens har fått en naturlig plass i utviklingsarbeidet mitt. Samtidig mener jeg det er viktig å være tydelig på hvilke grenser som gjelder.
Når jeg bruker skybaserte KI-tjenester som ChatGPT, Claude eller Gemini, skal de ikke motta reell informasjon om kundene eller virksomhetene jeg arbeider med.
Det gjelder blant annet bedriftsnavn, personnavn, bilder, kontaktinformasjon, interne dokumenter og andre opplysninger som tilhører eller kan knyttes til kunden.
Arbeidet med slike modeller foregår derfor med fiktivt innhold, generiske eksempler og testdata.
Først når arbeidet med de skybaserte KI-modellene i prosjektet er avsluttet, legger jeg inn reell kundeinformasjon i løsningen.
Dersom det er behov for KI-støtte i arbeid med denne informasjonen, kan jeg i stedet benytte lokalt kjørende modeller i et privat og isolert miljø, uten at opplysningene sendes til eksterne KI-tjenester.
Dette skillet er bevisst.
Jeg mener det er fullt mulig å dra nytte av moderne KI-verktøy uten å gi dem tilgang til kundenes informasjon.
Teknologien skal bidra til å forbedre arbeidsprosessen, ikke redusere kontrollen over opplysningene som behandles.
04. Lansering – når løsningen skal møte virkeligheten
Når utviklingen nærmer seg slutten, gjennomføres de siste kontrollene og forbedringene.
Her handler det blant annet om å kontrollere funksjonalitet, ytelse, mobiltilpasning, tilgjengelighet og relevante sikkerhetsaspekter.
Det reelle innholdet må også være på plass og kontrolleres i den ferdige løsningen.
Målet er at det som lanseres skal være gjennomarbeidet, og at eventuelle kjente feil blir håndtert før publisering.
Men en lansering betyr ikke nødvendigvis at arbeidet er over.
Behov kan endre seg. Teknologi utvikler seg. Nye funksjoner kan bli aktuelle, og eksisterende løsninger kan forbedres.
Derfor er det også viktig å tenke på hvordan et prosjekt skal kunne vedlikeholdes videre.
En god løsning er resultatet av mange vurderinger
Jeg synes utviklingen innen kunstig intelligens er utrolig spennende, og jeg tror slike verktøy kommer til å spille en stadig større rolle i hvordan digitale løsninger bygges.
Samtidig har arbeidet med HMOOD lært meg hvor viktig det er å bruke tid på detaljene.
Det er lett å bli imponert over hvor raskt teknologi kan generere et design eller produsere kode.
Men det er ofte når man begynner å teste, justere og forbedre resultatet at man oppdager hva som faktisk fungerer.
For meg er det nettopp kombinasjonen av kreativitet, teknologi, grundig testing og ansvarlige valg som gjør utviklingsarbeidet interessant.
En digital løsning er ikke god bare fordi den ser ferdig ut.
Den må fungere for menneskene som skal bruke den.